lørdag den 26. april 2008

Den aller første flytur utenfor mors mage

Så var det på tide med en flytur. Den aller første turen gikk til København. Det skulle være en liten generalprøve før mor og sønn reiser til Nord-Norge i neste uke. Farmann kjørte de to veldig spente til Karup flyplass. Hvordan skulle dette gå? Med Jesper i bæresele kom vi inn i det lille flyet som skulle transportere dyrebar gods til hovedstaden. Men det var ingenting å være bekymret for. Jeg fikk til og med fornøyelsen av å få ekstra sjokolade på flyet fordi jeg ammet Jesper. Etter at han hadde spist sovnet han og de 40 min i flyet var ingenting :-). De litt bekymrende øynene til alle de andre passagerene var nå blitt til smil og glade øyne :-) De hadde nok tenk: "Huff, nå blir det nok en del skriking og bråk".
Vel landet i København var det to damer som selvfølgelig ville hjelpe til med å få satt vognen sammen igjen. Så gikk turen til mine ærender i byen, en liten tur på jobben for å si hei og til sist til Hillerød for å si hei til familien i skogen.
Det var et sent fly vi skulle med tilbake til Karup samme dag. Jesper begynte å bli sulten og trøtt. Men den lille sjarmøren var like nyttig som en hundevalp. Det var mennesker rundt oss hele tiden som ville hjelpe. OG stor TAKK til dama på Kastrup som holdt gutten, mens vognen delvis ble skilt. Men jeg hadde jo også betalt 200 kr hver vei for å få barnevogna med, så det skulle vel bare mangle. Turen hjem gikk også fint, til tross for at Jesper var megatrøtt etter alt for lite søvn den dagen og at sulten nå meldte seg for alvor. Da var det deilig å se farmannen på flyplassen, bli satt i bilstolen for å kjøre hjem til den deilige vugga som bare sto og ventet! God natt sa han og sov til kl. 05 :-)

mandag den 14. april 2008

Mødregruppe

Endelig har vi fått en mødregruppe. Det skal bli spennende. Det er tre andre jenter med to gutter og ei jente. Den ene gutten er kun 2 dager yngre enn Jesper og de to andre er en mnd yngre. Men ikke minst er Jesper den ældste i gruppa, han er også desidert den største i vekst. Hvis det fortsetter i det tempoet det har vært til nå, så kommer han nok til å vokse meg over hodet rimelig tidlig.. Den tid, den sorg.

Babysvømming

Endelig var tiden kommet og vi var på babysvømming siste fredag. Jeg kom jo selvfølgelig alt for sent ut av døra, gutten sov jo så godt, og har aldri gått så fort ned til svømmehallen noen sinne.. Vel nede skulle jeg jo finne ut hvordan det hele fungerer. Jeg var ikke den eneste som hadde kommet på tanken om bading en fredag. Etter litt om og men var vi begge klar med badedrakt (meg) og fansy engangsbadebukse (Jesper). Alle de andre var jo allerede nede i vannet og var i gang med den første sangen.. Never hørd off! (sitat Kate). Vannet var deilig varmt (34 grader) og Jesper hadde store øyne. Han koste seg kongelig og virket veldig fornøyd. Også etter en del andre sanger.. "Bjørnen sover" er heller ikke lik på norsk og dansk, for ikke å snakke om "se min kjole". Problemer her var ikke at jeg sang dem på norsk, men at alle andre nærmest hvisket sangen frem (minst 10 personer), så da kunne man jo høre meg veldig tydelig. Håper Elin (norsk venninne i Viborg) blir med neste gang, for da er jeg ikke den eneste som ikke kan sangene på deres oversatte språk :-)
Så kom det som jeg hadde gruet meg aller mest til... Jesper skulle under vann. I følge instruktøren var det viktig med øyenkontakt først og trøst etterpå. Etter en stund fikk jeg endelig tatt meg sammen. Det var umulig å få øyenkontakt, men det fikk så vært.. Gutten kom under vann, ble trukket inn til meg OG SÅ fikk jeg øyenkontakt!!! Han gråt ikke, men virket veldig undrende. En god opplevelse, men han kom ikke under igjen. Det får jeg gjøre når vi atter en gang skal i svømmehallen i denne uka.

Å styrke nakke og rygg

Helsesøstera er etter spesielt meg hele tiden.. Du må legge gutten på magen sånn at han får styrket nakken og ryggen. Hva tror hun egentlig jeg gjør om dagene.. andet enn det.. Men det er jo vanskelig når gutten nesten ikke kan puste pga at han blir så lei seg når han legges på magen. Vi har ikke vært i tvil om at han har fått sterkere nakkemuskler. Det er ikke så nødvendig hele tiden å holde hodet hans. Men den siste uka har han åpenbart funnet ut at det ikke er så ille allikevel å ligge på magen. Han strekker seg fint på armene. Når han sitter på fars fang så sitter han også selv med veldig lite støtte. Han vet jo at helsesøstera kommer igjen og da har han noe han skal bevise :-) Her i morges lå han på magen på stellebordet, som han pleier når han har fått klær på om morgenen, og forsøkte å legge seg ned med strakte armer. SÅ er vi ferdig med å trene på stellebordet! Det kan jo ende i en ulykke.. Så nå lille gutt blir det kun trening på gulvet!

Det første smil

Vi har jo lenge ventet på det første smilet, men har konstant vært nødt til å se i øynene at det kun har vært mageknipe. Men tror dere ikke at det skjedde skjærtorsdag. Vi hadde besøk av mamma og Kate, og det var tante Kate som fikk det første smilet! Det synes jeg personlig var veldig urettferdig. Med tanke på all den tiden jeg har invistert for å få det første, så synes jeg jeg hadde fortjent det.. Men siden har vi jo alle fått enormt mange smil. Gutten har funnet ut at det er en god ting å smile og være glad. Han forsøker å sjarmere alle dem som snakker til han. MEN det er altså ikke langt mellom smil og gråt. Utrolig at ting kan ændre seg så fort, for som foreldre står vi å klør oss i hodet og tenker; " hva skjedde nå da?" Det skal vel ikke alltid være lett, hverken for liten eller for stor :-)